Once upon a time, skrev jeg et innlegg om hvem som var drømmemannen. Klisjeene strømmet på og noe av det jeg nevnte var vakre øyne og vakkert smil, flotte hender, frempå, musikalsk, sosial.. Jeg står fremdeles for disse tingene her, men jaggu er det mye mer man kan snakke om når det gjelder The One and Only.
Som nevnt i det tidligere innlegget så er mye av disse tingene helt generelle og kan passe ørten mannfolk. Men de er visst ikke nødvendigvis min drømmemann likevel.
For en stund siden så fikk jeg spørsmålet av Mr.Red hva jeg faktisk ser etter i en mann. Og det er jo faktisk noe mer enn alle disse generelle tingene. Jeg er kanskje kravstor. Og bare det at jeg sitter her og kan ramse opp en drøss med ting min fremtidige bør oppfylle er grunn nok til å løpe Phoebestyle så fort man kan bort fra Singeline.
Men so what. Denne bloggen er -tro det eller ei- ingen kontaktannonse heller, så det bryr meg faktisk midt bak. Så Mr.Red; her får du i alle fall svaret ditt! Bedre sent enn aldri.
Engasjement er faktisk noe av det første jeg faller pladask for i forhold til personlighet. Han må bry seg om noe, ha noe han brenner for. Jeg faller for typen som tør prate foran vennegjengen, klassen, forsamlingen eller hva det måtte være og si det han mener. En som kan ta en skikkelig diskusjon. For og imot. På en ordentlig og en respektfull måte.
Om jeg møter en helt ny person, legger jeg raskt merke til om han er oppriktig interessert. Jeg liker gutter som kan være såpass vågale og si at hei, deg vil jeg bli bedre kjent med. Om han sier det andre steder enn godbrisen i baren vel og merke. Om det ikke er noe spennende etter et par treff, så er det greit det også. Jeg har alltids plass til nye kompiser. Selv om jeg er singel. Wow.
Han må tåle dyr, og det er et stort pluss i boka om han liker dyr selv og kanskje holder på med noe dyr. Hvis ikke skal jeg alltids klare å dra ham med på diverse moro, så det bør han altså være klar for. ;)
Jeg vil ha en mann som stortrives i yrket sitt. En som stort sett gleder seg til jobb og som er stolt over det han gjør. Jeg er megafornøyd med mitt eget yrkesvalg, og han må overhode ikke være innen samme bransje så lenge han tåler at jeg garantert skravler litt om jobbdagen min ved middagsbordet. Noe jeg håper han også vil gjøre.
Jeg vil ha en føler seg trygg på meg. En som vet hvor han har meg og som stoler på meg. En som ikke er redd for å spørre meg om ting og en som er ærlig med meg. Basale, men viktige ting.
Jeg liker en som er flink med vennene mine. En som prater naturlig med dem, kan le sammen med dem, som kjenner dem og som bryr seg om dem.
Noe som faktisk er blitt ganske viktig for meg er om jeg ser for meg et ekteskap, en familie og et helt liv sammen med fyren. Her snakker jeg ikke om ring på fingeren i løpet av de første årene nødvendigvis, men jeg må kunne se fremtiden med ham. Og jeg må vite at han ser en fremtid med meg. Jeg gleder meg til å gifte meg en dag og jeg gleder meg til å få første, lille bebisen med mannen jeg elsker.
Før hele familiepakka en gang kommer, så håper jeg han vil være med å farte litt, bare oss to. Jeg har troa på å bygge et godt forhold sammen før barna i det hele tatt kommer. Og uansett hvor babysyk jeg en dag skulle bli, så er det utrolig deilig å være bare to.
Nyte husfreden sammen. Slække på sofaen om kvelden. Gå på byen. Kino. Ta helgeturer på fjellet sammen, impulstur til spennende storbyer, harrytur til Sverige, lengre flyreiser, kjøretur nordover.... Aah, reisefeber.
Han må gjerne like å ha besøk. Litt middagsgjester i blant. Filmkvelder. Ost og vin. Brettspill. Om han i tillegg gir meg et deilig kyss, takker for en flott kveld, drar meg inn på soverommet og sier at "men eeendelig fikk jeg deg for meg selv igjen" så er lykken fullkommen.
Singeline er jo som kjent litt sånn teit-klisjedigger. Så her kommer selvfølgelig den delen:
Jeg digger en høflig type. En som ikke er redd for å smile til fremmede på gata. En som åpner døra for folk - og meg så klart. En som er flink til å tørrprate med bestemor.
Jeg elsker romantikk og klissklass. Treige ting som blomster på en hverdag og frokost på senga er helt greit. En enkel melding om at han savner meg er supersøtt. At han kysser meg i panna og at han sier han er glad i meg og jeg smelter. Er visst en enkel sjel i blant.
Tror jeg er ganske svak for følsomme gutter. En som kan snakke om følelser. Og som kan tørke en tåre under en trist film - eller det er vel egentlig greit så lenge han tåler at jeg sipper litt da.
Og så litt mer hot stuff helt til slutt da, kanskje.
Den seksuelle tenningen må selvfølgelig være der. Jeg er absolutt ikke for type "fornuftsforhold". Han kan være så fantastisk på alle mulige måter, men er det ingen tenning der, så er det ikke helt min greie. Har ikke troa på det i lengden. Det skal absolutt ikke knulles raskest mulig, men interessen må være der.
Han bør være en fyr som pirrer meg med små ting i hverdagen. En spennende og utfordrende fyr. En som liker å ta litt kontroll. En som overrasker meg. En som kan være røff og hard, men også øm og deilig. Litt av alt, takk?
Jææh. Stopper der.
Kravstor - jeg?? Psss.... Og fremdeles singel?? Kanke skjønne det.
-Supersingle Singeline-
Og forresten; for å gjøre det enda mer forståelig at Singeline fremdeles er singel, så kommer det straks en liste over "XX grunner til å IKKE date Singeline". Wait for it, wait for it...